Oppskrift på oppned lykketroll:
1) Spar langt hår
2) Bruk dusjsåpe som sjampo, ingen balsam
3) Tørk håret minimalt med håndkle, mao la det lufttørke
4) Ikke gre håret
Resultatet er av det slaget som sier et lydløst "BOFF!" neste gang du ser deg i speilet.
fredag 25. september 2009
Dritgode sjokoladekaker
"Det er driiiitgode sjokoladekaker! De smelter på tunga og gir deg orgasme i rompa!"
tirsdag 22. september 2009
Tredagersskjegg for kvinner
Det kvinnelige motstykke til tredagersskjegg må være tredagerssminke. Du vet ... når du dag etter dag ikke orker å fjerne sminka før du legger deg, og bare skraper vekk de verste svarte ringene rundt øya før du kliner på mer mascara og eyeliner i morgenstresset. Resultatet blir størknet sminke i klumper rundt øyevipper og panda-look etter hver eneste dusj.
"Likestilling dreier seg ikke om å finne og utjevne forskjeller, men å finne likheter! Det heter LIKEstilling, ikke FORSKJELLSstilling!"
"Likestilling dreier seg ikke om å finne og utjevne forskjeller, men å finne likheter! Det heter LIKEstilling, ikke FORSKJELLSstilling!"
torsdag 17. september 2009
Dagens alvorsprat: Pubertal skoledebatt
Alle som ikke føler de har fått et ekstra bein å stå på politisk etter å ha bevitnet Drømtorps skoledebatt 31. august rekker opp en hånd!
Med valg like rundt hjørnet er politikere flest fanatisk opptatt av å kapre de som enda ikke har bestemt seg, eller å omvende de som har landet på noe annet. Handlekraften settes på pause, snakketøyet slites ut, det loves gull og grønne skoger, kreativiteten settes på prøve for å finne flest mulige feil ved andres politikk samtidig som egne meninger glorifiseres og gullkantes etter alle kunstens regler. At saklighet raskt havner en liten mil nede på prioriteringslista er kanskje noe man kjenner igjen fra debatter med mer eller mindre profesjonelle partirepresentanter noen steg inne i en opphetet diskusjon. Skoledebatten på Drømtorp var intet unntak.
Om man skal redegjøre for hvilke synspunkter som ble representert i panelet er det lettest å nevne at høyresiden ble noe amputert ved at hverken Krf, Norgespatriotene eller Demokratene var til stede. (De to sistnevnte var ikke invitert. Hvorfor Krf ikke møtte opp er derimot et veldig godt spørsmål.) Foruten mangelen på disse skarpe ytterpunktene i mer fanatiske hjørner av norsk politikk var praktisk talt hele spekteret dekket, med alt fra erkegrønne miljøfantaster til blodrøde sangfugler og isblå, streit utseende menn med et anstrengt forhold til nynorsk.
Ulike partier - ulike meninger
Man skal holde tunga rett i munnen (og ha en god hukommelse) om man skal klare å huske hvem som sa hva etter en slik debatt. Spesielt når man har en fløy på tre partier til venstre som - jeg vil ikke si støtter, heller unngår å rakke ned på hverandre, og subtilt sier seg enige i hverandres forslag samtidig som de nærmest kollektivt er uenige i forslagene fra den motsatte enden av bordet.
Det er ingen bombe at Miljøpartiet De Grønne er de første som nevner at de er negative til oljeboring i Lofoten. Ei heller er det noen overraskelse at Venstre og SV raskt sier seg enige, mens resten elegant unngår temaet. Høyre og FrP på den annen side får massiv applaus da de snakker høyt og brennende om at nynorsken ikke har noen plass i den norske skole - et tema resten av partiene unnlater å uttale seg om, til de blå menns store ergrelse. Ikke overraskende gikk det et tydelig skille i midten, mellom SP og Venstre, der de til høyre ønsket privatskoler velkommen, mens de til venstre fnøs av slike kapitalistiske uttalelser og påpekte viktigheten av like muligheter til alle.
Siden dette var en skoledebatt var det naturlig at diskusjonen dreide rundt skolepolitikk og partienes forslag til hvordan skolen kan utvikles til det bedre, og hva alle de andre gjør feil. SV og Venstre ønsker seg etterutdanning av lærere, mens Ap, Høyre og FrP ønsker seg systemer hvor elevene får evaluere læreren sin. Kranglingen bryter løs igjen. Noen hevder at lærerne og staten har hverken tid eller penger til å ta lærere ut av skolen for etterutdanning. "Karakterer er ikke løsningen på alt, FrP! Karakterer på lærerne vil ikke løse noen ting!" ropes det fra venstrevingen. SP snur problemet på hodet og vil ha mange flere lærere, og får støtte fra PP som påpeker at læreryrket per dags dato ikke er attraktivt nok.
Hjertesukk fra pensjonisten
Før representanten fra PP sender mikrofonen videre kommer han med et hjertesukk. "Kan vi ikke forsøke å fokusere litt på det positive i norsk skole av og til? Det er så mange bra lærere, så mange dyktige elever, det er jo synd å bare se det som er dårlig hele tiden." Mikrofonen sendes videre, og diskusjonen fortsetter. Adrenalinen er for dominerende til at utsagnet trengte inn.
Etter en trøttende time med det ene utsagnet mer pubertalt enn det andre er det veldig godt å se at i hvert fall representanten fra PP, en mann i sin beste alder og mer til, har litt sunn ballast fra livet og bruker denne konstruktivt på sine eldre dager. Der han sitter ved den lille pulten, nedenfor plattingen med de "ordentlige partiene", fremstår han med sin optimistiske, løsningsorienterte holdning og kledelige taktikk med å konsekvent unngå å henge seg på rundene med planløs og systematisk nedrakking av opposisjonen som en klippe for de som klarer å se at han er der.
Å ta elevene på alvor
Utsagn og meninger som springer ut fra et håp om en bedre livssituasjon for de svake og vanskeligstilte er et friskt pust i en debatt som drukner i tall på pengesummer, mobbing og mennesker i helsekøer. Det er godt å se at i hvert fall noen har respekt nok til å ta ungdommen på alvor der andre frir med ballevitser, basketutfordringer og selvkomponerte sanger med haltende melodi, nødrim og kjeft til samtlige partier.
Med valg like rundt hjørnet er politikere flest fanatisk opptatt av å kapre de som enda ikke har bestemt seg, eller å omvende de som har landet på noe annet. Handlekraften settes på pause, snakketøyet slites ut, det loves gull og grønne skoger, kreativiteten settes på prøve for å finne flest mulige feil ved andres politikk samtidig som egne meninger glorifiseres og gullkantes etter alle kunstens regler. At saklighet raskt havner en liten mil nede på prioriteringslista er kanskje noe man kjenner igjen fra debatter med mer eller mindre profesjonelle partirepresentanter noen steg inne i en opphetet diskusjon. Skoledebatten på Drømtorp var intet unntak.
Om man skal redegjøre for hvilke synspunkter som ble representert i panelet er det lettest å nevne at høyresiden ble noe amputert ved at hverken Krf, Norgespatriotene eller Demokratene var til stede. (De to sistnevnte var ikke invitert. Hvorfor Krf ikke møtte opp er derimot et veldig godt spørsmål.) Foruten mangelen på disse skarpe ytterpunktene i mer fanatiske hjørner av norsk politikk var praktisk talt hele spekteret dekket, med alt fra erkegrønne miljøfantaster til blodrøde sangfugler og isblå, streit utseende menn med et anstrengt forhold til nynorsk.
Ulike partier - ulike meninger
Man skal holde tunga rett i munnen (og ha en god hukommelse) om man skal klare å huske hvem som sa hva etter en slik debatt. Spesielt når man har en fløy på tre partier til venstre som - jeg vil ikke si støtter, heller unngår å rakke ned på hverandre, og subtilt sier seg enige i hverandres forslag samtidig som de nærmest kollektivt er uenige i forslagene fra den motsatte enden av bordet.
Det er ingen bombe at Miljøpartiet De Grønne er de første som nevner at de er negative til oljeboring i Lofoten. Ei heller er det noen overraskelse at Venstre og SV raskt sier seg enige, mens resten elegant unngår temaet. Høyre og FrP på den annen side får massiv applaus da de snakker høyt og brennende om at nynorsken ikke har noen plass i den norske skole - et tema resten av partiene unnlater å uttale seg om, til de blå menns store ergrelse. Ikke overraskende gikk det et tydelig skille i midten, mellom SP og Venstre, der de til høyre ønsket privatskoler velkommen, mens de til venstre fnøs av slike kapitalistiske uttalelser og påpekte viktigheten av like muligheter til alle.
Siden dette var en skoledebatt var det naturlig at diskusjonen dreide rundt skolepolitikk og partienes forslag til hvordan skolen kan utvikles til det bedre, og hva alle de andre gjør feil. SV og Venstre ønsker seg etterutdanning av lærere, mens Ap, Høyre og FrP ønsker seg systemer hvor elevene får evaluere læreren sin. Kranglingen bryter løs igjen. Noen hevder at lærerne og staten har hverken tid eller penger til å ta lærere ut av skolen for etterutdanning. "Karakterer er ikke løsningen på alt, FrP! Karakterer på lærerne vil ikke løse noen ting!" ropes det fra venstrevingen. SP snur problemet på hodet og vil ha mange flere lærere, og får støtte fra PP som påpeker at læreryrket per dags dato ikke er attraktivt nok.
Hjertesukk fra pensjonisten
Før representanten fra PP sender mikrofonen videre kommer han med et hjertesukk. "Kan vi ikke forsøke å fokusere litt på det positive i norsk skole av og til? Det er så mange bra lærere, så mange dyktige elever, det er jo synd å bare se det som er dårlig hele tiden." Mikrofonen sendes videre, og diskusjonen fortsetter. Adrenalinen er for dominerende til at utsagnet trengte inn.
Etter en trøttende time med det ene utsagnet mer pubertalt enn det andre er det veldig godt å se at i hvert fall representanten fra PP, en mann i sin beste alder og mer til, har litt sunn ballast fra livet og bruker denne konstruktivt på sine eldre dager. Der han sitter ved den lille pulten, nedenfor plattingen med de "ordentlige partiene", fremstår han med sin optimistiske, løsningsorienterte holdning og kledelige taktikk med å konsekvent unngå å henge seg på rundene med planløs og systematisk nedrakking av opposisjonen som en klippe for de som klarer å se at han er der.
Å ta elevene på alvor
Utsagn og meninger som springer ut fra et håp om en bedre livssituasjon for de svake og vanskeligstilte er et friskt pust i en debatt som drukner i tall på pengesummer, mobbing og mennesker i helsekøer. Det er godt å se at i hvert fall noen har respekt nok til å ta ungdommen på alvor der andre frir med ballevitser, basketutfordringer og selvkomponerte sanger med haltende melodi, nødrim og kjeft til samtlige partier.
tirsdag 15. september 2009
Fyllesjuketips
Da jeg lå skrapesjuk på sofaen med gin-hodepine, fyllesjuke fra helvete, dødsangst i øya og sendte melding til min eldre kamerat fikk jeg en rekke gode tips. (Etter at han hadde gapskratta og gjort narr av meg såklart.) Jeg har også plukket opp noen tips fra fjern, nær og forskningens verden. Lite jeg har oppdaget selv, med andre ord.
1) Fet mat. Egg og bacon, eller noe annet som er stekt i stekepanna.
2) Fruktjuice e.l. Appelsinjuice, smoothie osv. skal visstnok være himmelsk. (Selv har jeg aldri smakt noe så motbydelig som det glasset med juice jeg trua i meg morgenen etter min natt med gin.)
3) Asparges. Asparges hjelper leveren til å bryte ned alkoholen raskere og beskytter samtidig leveren mot alkoholforgiftning.
Leger hevder, sannferdig nok, at det eneste som kan kurere en fyllesjuke er å ikke drikke i utgangspunktet.
Alkoholikere hevder at det eneste som kurerer fyllesjuke er å fortsette å drikke.
Skål, folkens!
1) Fet mat. Egg og bacon, eller noe annet som er stekt i stekepanna.
2) Fruktjuice e.l. Appelsinjuice, smoothie osv. skal visstnok være himmelsk. (Selv har jeg aldri smakt noe så motbydelig som det glasset med juice jeg trua i meg morgenen etter min natt med gin.)
3) Asparges. Asparges hjelper leveren til å bryte ned alkoholen raskere og beskytter samtidig leveren mot alkoholforgiftning.
Leger hevder, sannferdig nok, at det eneste som kan kurere en fyllesjuke er å ikke drikke i utgangspunktet.
Alkoholikere hevder at det eneste som kurerer fyllesjuke er å fortsette å drikke.
Skål, folkens!
mandag 14. september 2009
Forskjeller i søskenflokken
Det var en gang tre søsken. De to yngste var gutter, den eldste var jente, og alle var blonde. Det skilte tre år mellom dem, og de hadde tilbragt hele livet i samme familie. Likevel var de så forskjellige som dagen var lang.
Den yngste var den musikalske. Han spiller og har spilt flere instrumenter: tromme, bassgitar, kornett. Han foretrekker den tunge, gitarbaserte rocken; AC/DC, Iron Maiden og andre musikere som passer bra sammen med nagler, hodeskaller, svarte klær og massive tohjulinger. Hans hovedinteresser ved siden av de allerede nevnte er mat og penger, og han kan klart defineres som en livsnytende kapitalist.
Den mellomste var den historieinteresserte. Han leste bøker om historie, våpen, diktatorer og tortur, spilte krigsspill og malte små modellkrigere. Han er rød som faen og definerer seg selv som kommunist.
Den eldste var den kunstneriske. Hun skriver, driver dank, tegner, maler og er generelt rotete, hyper og usammenhengende. Når hun er i humør leser hun bøker, gjerne småsære greier, og ser en film eller tre. Med sterkt utviklet religionsforakt og et sosialliberalistisk syn på samfunnet skiller hun seg fra sine brødre.
Og det var historien om de tre søsknene. Barn av en siviløkonom og en psykiater ...
Den yngste var den musikalske. Han spiller og har spilt flere instrumenter: tromme, bassgitar, kornett. Han foretrekker den tunge, gitarbaserte rocken; AC/DC, Iron Maiden og andre musikere som passer bra sammen med nagler, hodeskaller, svarte klær og massive tohjulinger. Hans hovedinteresser ved siden av de allerede nevnte er mat og penger, og han kan klart defineres som en livsnytende kapitalist.
Den mellomste var den historieinteresserte. Han leste bøker om historie, våpen, diktatorer og tortur, spilte krigsspill og malte små modellkrigere. Han er rød som faen og definerer seg selv som kommunist.
Den eldste var den kunstneriske. Hun skriver, driver dank, tegner, maler og er generelt rotete, hyper og usammenhengende. Når hun er i humør leser hun bøker, gjerne småsære greier, og ser en film eller tre. Med sterkt utviklet religionsforakt og et sosialliberalistisk syn på samfunnet skiller hun seg fra sine brødre.
Og det var historien om de tre søsknene. Barn av en siviløkonom og en psykiater ...
Igpay Atinlay
I disse svineinfluensatider burde Pig Latin - eller Igpay Atinlay - være obligatorisk talemål!
Pig Latin går ut på at du skal flytte den første konsonanten i ordet (hvis ordet begynner med en konsonant, vel og merke) bakerst. "Pig" blir da "igp". Så slenger du på en -ay. "Pig" blir da "igpay".
Hvis ordet ikke begynner på en konsonant, f.eks. "alcohol" slenger man bare på en -ay. "Alcoholay".
Hvis ordet hverken har en konsonant først eller sist ... så får du være kreativ.
Pig Latin er det engelske "røverspråket" og brukes kun når man snakker engelsk.
"E'shay otgay ookslay atthay ooksbay aketay agespay otay elltay
E'shay otgay ay acefay otay akemay ouyay allfay onay ouryay neeskay
E'shay otgay oneymay inay hetay ankbay otay hanktay anday Iay uessgay
Ouyay ouldcay hinktay e'shay ivin'lay atay easeay"
(Det er vesentlig lettere å skjønne muntlig enn skriftlig.)
Pig Latin går ut på at du skal flytte den første konsonanten i ordet (hvis ordet begynner med en konsonant, vel og merke) bakerst. "Pig" blir da "igp". Så slenger du på en -ay. "Pig" blir da "igpay".
Hvis ordet ikke begynner på en konsonant, f.eks. "alcohol" slenger man bare på en -ay. "Alcoholay".
Hvis ordet hverken har en konsonant først eller sist ... så får du være kreativ.
Pig Latin er det engelske "røverspråket" og brukes kun når man snakker engelsk.
"E'shay otgay ookslay atthay ooksbay aketay agespay otay elltay
E'shay otgay ay acefay otay akemay ouyay allfay onay ouryay neeskay
E'shay otgay oneymay inay hetay ankbay otay hanktay anday Iay uessgay
Ouyay ouldcay hinktay e'shay ivin'lay atay easeay"
(Det er vesentlig lettere å skjønne muntlig enn skriftlig.)
fredag 11. september 2009
Neseblod-airbrushes!
Oh boy oh boy oh boy, jeg bruker neseblod fra min forkjøla snytepapir-og-nesespray-voldtatte nese til å lage heftige airbrushblodmerker på et papir fra dorullen jeg har ved siden av senga!
... æsj. Jeg vil bli frisk! Det er ekkelt å være syk.
MrsMurdochs beste forkjølelsestips!
Det er snart høysesong for lårbensbrudd og kompliserte kneskader i alpintbakker, vonde haleben og isbrodder på glattisen og, ikke minst, tette neser, vonde halser og generelt dårlig allmenntilstand. Jeg snakker selvfølgelig om vinteren; denne urtypiske norske årstiden som nordmenn elsker å hate, som med sine "REKORDSTORE SNØMENGDER!!" kommer like overraskende på bussjåfører, privatbilister og østeuropeiske trailersjåfører hvert eneste år.
Jeg kunne disset gale alpinfantaster i timesvis. Akkurat som jeg kunne ledd godt og lenge av busser som sklir baklengs ned bakker som ikke er noe mer glatte enn de var i fjor da den første snøen falt, eller stupide trailersjåfører som først legger på kjettinger når traileren har stilt seg på tvers midt på E6 eller i Oslo sentrum. Det hadde imidlertid vært lite hensiktsmessig, og jeg føler at det er bedre å bruke tid på noe konstruktivt.
Jeg har, som noen kanskje har fått med seg, tjuvstartet på forkjølelsessesongen og blåst støv av gamle metoder for å nedkjempe bassilusker. Hvis noen gjerne vil vite hva jeg gjør når forkjølelsen bosetter seg i slimhinner og bihuler; les videre og få mine beste forkjølelsestips! Jeg liker å tro at de har noe for seg (placebo ftw).
Grunnstenen i MrsMurdochs forkjølelseskur er som følger: Ta et varmt bad i 15 minutter. Vannet skal være så varmt du orker. Så tar du en 5 minutter kalddusj. Så 5 minutter glovarmt bad igjen. Etterpå pakker du deg godt inn i noe varmt; enten et tjukt ullteppe eller en dyne.
... That's it. Enkelt og greit!
Så har jeg en liste med kombinasjonsteknikker ...
1) En kopp varm te, evt. kaffe hvis du foretrekker det. Varm drikke røsker godt når halsen kjennes ruskete, og hvis du har honning i (jeg snakker selvfølgelig om teen, ikke kaffen!) får du en ekstra gevinst ved at honningen virker bakteriedrepende.
2) Is / isbiter. Ofte er grunnen til at halsen kjennes crap at slimhinner og svelg er hovne, og is kjøler det pent ned. Is eller isbiter er ett fett, selv foretrekker jeg isbiter da jeg unngår melk og melkeprodukter når jeg er forkjøla. (Vi vet vel alle at melk og melkeprodukter gjør at slimet fra slimhinnene tykner som grøt? Udigg.)
3) En liten egokjærlighetsstund. For å sitere Jim Carrey: "An orgasm is like a mini-vacation." Og for å trekke inn litt Hakuna Matata: "Det er en problemfri filosofi!" Funker fett!
4) Grom musikk. Sett på yndlingsmusikken og sløv deg bort! Uten noe ønske om å belære noen, eller prakke på dem musikk de ikke liker, vil jeg imidlertid påpeke at heavy death folk pagan black metal kanskje ikke er det mest behagelige når man har hodepine, og jeg kan skrive under på at intens, sær elektronisk musikk gir deg feberfantasier av en annen verden! Rolig rock, Trond-Viggo Torgersen og dempet New Age-elektronika er herlig.
5) Alkohol i sofakroken. Enough said. Ikke nok til at du blir sørpe av alkoholen, bare akkurat nok til at du merker at sansene går på halv maskin og du er akkurat passe borte til at du sovner som en stein.
Lykke til med kampen mot forkjølelsen!!
Fyllesjuke uten fyll
Som nevnt tidligere; jeg har aldri røyket en sigarett i hele mitt liv. Likevel sitter jeg nå og hoster. Ikke sånne vanlige småhost, neida. Dype "jeg-har-drukket-en-helflaske-whiskey og-røyka-min-egen-høyde-i-sigaretter-hver-dag-de-siste-ni-åra"-host med påfølgende SLIMBALLER. Ekkelt!
Jeg vurderer en aldri så liten fyll i helga, men er litt på tvilern. Jeg har ikke vært på en snurr på to uker og merker jeg lengter etter å smile tåpelige smil, snakke uten å tenke, snuble litt på flatt gulv og kanskje få nærkontakt med en dørkarm eller to. Lite er så sjarmerende som å skulle gå ut en dør, krasje i den ene dørkarmen, rygge et par skritt mens du gnir henda i panna og sier "haha, jeg tror jeg går over på vann og brus resten av kvelden!" og så krasje i den andre dørkarmen når du prøver lykken igjen. Det er da man leter etter dette berømte hullet i bakken - eller finner toalettet så fort som mulig fordi man ler så man holder på å tisse på seg.
På den annen side har jeg jo følt meg mer eller mindre konstant fyllesjuk de siste to-tre dagene - eller, den siste uka faktisk. Sår hals, hodepine, svimmel, uggen, sliten og en generell følelse av at kroppen strever med å bli kvitt no skikkelig sta giftstoffer.
Fyllesjuke uten fyll? FAIL.
torsdag 10. september 2009
Dagens alvorsprat: Delvis politisk aktiv
Folk som er delvis politisk aktive irriterer meg kraftig.
Med "delvis politisk aktiv" mener jeg de som er interessert i EN sak - dyrevern, innvandring, skatt, pensjonsordninger, skole eller andre emner - og finner seg et parti å stemme på basert utelukkende på det ene interesseområdet. Er det ikke en anelse egoistisk å bruke sin stemme til å stemme på et alternativ som er helt høl i huet, bare fordi du ikke gidder å løfte blikket og se hva partiet du stemmer på vil gjøre med resten av landet?
Jeg syns f.eks. det er bak mål å stemme FrP kun fordi en talsmann har sagt glupe ting om dyrevern. Like bak mål som det er å stemme Rødt bare fordi de vil fjerne lekser, eller KrF bare fordi man er kristen - eller er mot at homofile får gifte seg i kirken. Det er også ganske tragikomisk å se bekjente med sterk fremmedfrykt stemme FrP "fordi de er de eneste som tør si sannheten om innvandring i Norge!" og vite at dersom FrP kommer til makta, vil deres skatte- og arbeidsledighetspolitikk gjøre livet til mine bekjente vesentlig fattigere og tyngre.
Det er demokrati i Norge, for all del, og jeg forsøker ikke å manipulere noen til å stemme noe som helst, men vær så snill; vit hva du stemmer på! Det er egoistisk og trangsynt å stemme basert utelukkende på et avsnitt i et partiprogram.
(Og til dere som stemmer FrP basert på de fantastiske og bombastiske uttalelsene om dyrevern: FrP har null niks om dyr i sitt partiprogram, og nevner ikke dyrevern med et ord i deres berømte 100-dagers plan. Jeg tror dere bæsjer på leggen hvis dere tror dyrevern kommer langt opp på agendaen for eplepartiet ...)
Forkjølafrokost
Frokosten igår: En halv kopp te og en Ibux.
Frokosten idag: Et par brødskiver med leverpostei, en kopp te, masse Fisherman's friend.
Jeg satt og snufset hele veien til skolen idag. På bussen altså. Folk flyttet seg vekk fra meg og tittet rart på meg.
MUH! Jeg vil ikke være syk! Jeg vil ha overskudd til å gjøre alt jeg skal og må, også vil jeg på bar idag :(
Frokosten idag: Et par brødskiver med leverpostei, en kopp te, masse Fisherman's friend.
Jeg satt og snufset hele veien til skolen idag. På bussen altså. Folk flyttet seg vekk fra meg og tittet rart på meg.
MUH! Jeg vil ikke være syk! Jeg vil ha overskudd til å gjøre alt jeg skal og må, også vil jeg på bar idag :(
tirsdag 8. september 2009
AMMAGAD ZAC EFRON!!!
... mer facebook-fjortiser. Jeg vet om veldig mange jeg heller ville vært på fest med en Zac Efron.
Skikkelig synd på deg lissom
Bildekommentarer på facebook er virkelig stedet for privat kommunikasjon av dette slaget. Åh, for noen naive fjortiser ...
"Jeg syns skikkelig synd på deg lissom, hvis du tror jeg ikke bryr meg er det helt feil, vil ikke såre deg bebii <3"
mandag 7. september 2009
Frykt og forakt.
Jeg frykter og forakter mennesket. De jeg frykter forsøker jeg å forakte, mens de jeg forakter er de jeg ikke ønsker å frykte.
Lattermilde notater
"Spørsmål fra salen:
Sofie: Stipend 850 kr -> PC.
Ap: Skylder på H, Frp & Venstre.
Sp: +1
Frp: Skylder på Ap.
SV: drar inn privatskoler
Ap: "Frp var aldri for gratis skolebøker." (privatskoler = dyrt)
Frp: Du lyver. Privat skole for alle, ikke bare rikfolk
Venstre: Best mulig offentlig skole, + friskoler. Læremiddelstipend."
... Var det i det hele tatt noen som svarte på spørsmålet om hvorfor hele stipendet på 850 kr ble krevd inn for å låne obligatorisk PC av skolen?
Sofie: Stipend 850 kr -> PC.
Ap: Skylder på H, Frp & Venstre.
Sp: +1
Frp: Skylder på Ap.
SV: drar inn privatskoler
Ap: "Frp var aldri for gratis skolebøker." (privatskoler = dyrt)
Frp: Du lyver. Privat skole for alle, ikke bare rikfolk
Venstre: Best mulig offentlig skole, + friskoler. Læremiddelstipend."
... Var det i det hele tatt noen som svarte på spørsmålet om hvorfor hele stipendet på 850 kr ble krevd inn for å låne obligatorisk PC av skolen?
Notater på kaudervalsk
"Sondre: Legalisering av hasj
V: UngeVenstre kontra Venstre, uenige. Naat svar."
Kan noen hjelpe meg å forstå hva jeg mener her?
V: UngeVenstre kontra Venstre, uenige. Naat svar."
Kan noen hjelpe meg å forstå hva jeg mener her?
Creative schitzo
Som nevnt i et tidligere innlegg; "jeg er en talentløs kreativ sjel. Det gjør ingenting. Jeg har
så stor glede av å se på andres verk. Jeg savner ingenting." Likevel fortsetter jeg å prøve. Delvis fordi jeg må - skole er en smerte i rompa iblant - og delvis fordi jeg syns det er en fin fritidsaktivitet. Kreativitet i ulike former altså.
Jeg hadde gitardille et par uker. Nå har jeg et par ukers pause. Tar det nok snart opp igjen. Når jeg vil. Da skal jeg forsøke å lage egne sanger istedenfor å sitte å lete opp tabs og chords på nettet, slite, ikke få til riktig, ikke få riktig toner og rytme. Mye bedre å lage egen musikk. Mye morsommere. Men jeg orker ikke stresse. Jeg tar det når jeg har lyst.
Jeg er en designkatastrofe. Jeg har masse bra ideer og kan både teknikker og programvare, men jeg er en sucker til å slite med å velge en ide jeg kan videreutvikle. Oftest blir det en halvgod miks av alt sammen, toere og firere året gjennom, kanskje en femmer, og en føkkings treer på kortet til slutt. Herlig. Akkurat nå har jeg faktisk en ålreit ide, men den tok det altfor lang tid å jobbe frem så jeg har misset en delinnlevering og får trekk for det. Er det ikke det ene så er det det andre ...
I dag er det tredje kvelden på tegnekurs. Å melde meg på det tegnekurset må være det lureste jeg har gjort noen gang. Læreren er genial, jeg lærer masse jeg har god bruk for overalt ellers, det er sykelig morsomt og jeg er stygt redd jeg kommer til å bli en sinnsykt god tegner når jeg er ferdig med alle 54 timene.
Min venn (som er noen hakk dyktigere til å designe enn meg) tipset meg om Smashing Magazine (jeg mistenker at han var lei av å høre på klagingen min og ville distrahere oppmerksomheten min over på noe annet ...). Genial side for å sose rundt og bli inspirert når man står fast med noe kreativt - noe jeg ofte gjør, huh. Flott side å titte på vakre bilder osv også, for all del.
Min bestevenninne tipset meg om Booooooom. En annen kreativ idelokeside av noe slag. Ikke spesielt godt kjent med den, men jeg tror den er bra. Hun liker den i hvert fall godt.
Og Fuel Your Creativity fant jeg helt selv, faktisk! *stolt*
I tillegg liker jeg godt å lese på Science Daily når jeg kjører meg fast i noe. Det er noe med den tørre vitenskapen som fascinerer meg. Spesielt er jeg glad i kategoriene om AD HD, autisme, illegale rusmidler, sosiale ferdigheter og språk.
... OK, I gotta get back to work.
(Jeg har egentlig usaklig lyst på en pils, men siden jeg er på skolen burde jeg klare meg med kaffe.)
så stor glede av å se på andres verk. Jeg savner ingenting." Likevel fortsetter jeg å prøve. Delvis fordi jeg må - skole er en smerte i rompa iblant - og delvis fordi jeg syns det er en fin fritidsaktivitet. Kreativitet i ulike former altså.
Jeg hadde gitardille et par uker. Nå har jeg et par ukers pause. Tar det nok snart opp igjen. Når jeg vil. Da skal jeg forsøke å lage egne sanger istedenfor å sitte å lete opp tabs og chords på nettet, slite, ikke få til riktig, ikke få riktig toner og rytme. Mye bedre å lage egen musikk. Mye morsommere. Men jeg orker ikke stresse. Jeg tar det når jeg har lyst.
Jeg er en designkatastrofe. Jeg har masse bra ideer og kan både teknikker og programvare, men jeg er en sucker til å slite med å velge en ide jeg kan videreutvikle. Oftest blir det en halvgod miks av alt sammen, toere og firere året gjennom, kanskje en femmer, og en føkkings treer på kortet til slutt. Herlig. Akkurat nå har jeg faktisk en ålreit ide, men den tok det altfor lang tid å jobbe frem så jeg har misset en delinnlevering og får trekk for det. Er det ikke det ene så er det det andre ...
I dag er det tredje kvelden på tegnekurs. Å melde meg på det tegnekurset må være det lureste jeg har gjort noen gang. Læreren er genial, jeg lærer masse jeg har god bruk for overalt ellers, det er sykelig morsomt og jeg er stygt redd jeg kommer til å bli en sinnsykt god tegner når jeg er ferdig med alle 54 timene.
Min venn (som er noen hakk dyktigere til å designe enn meg) tipset meg om Smashing Magazine (jeg mistenker at han var lei av å høre på klagingen min og ville distrahere oppmerksomheten min over på noe annet ...). Genial side for å sose rundt og bli inspirert når man står fast med noe kreativt - noe jeg ofte gjør, huh. Flott side å titte på vakre bilder osv også, for all del.
Min bestevenninne tipset meg om Booooooom. En annen kreativ idelokeside av noe slag. Ikke spesielt godt kjent med den, men jeg tror den er bra. Hun liker den i hvert fall godt.
Og Fuel Your Creativity fant jeg helt selv, faktisk! *stolt*
I tillegg liker jeg godt å lese på Science Daily når jeg kjører meg fast i noe. Det er noe med den tørre vitenskapen som fascinerer meg. Spesielt er jeg glad i kategoriene om AD HD, autisme, illegale rusmidler, sosiale ferdigheter og språk.
... OK, I gotta get back to work.
(Jeg har egentlig usaklig lyst på en pils, men siden jeg er på skolen burde jeg klare meg med kaffe.)
onsdag 2. september 2009
Dagens alvorsprat: "Jeg er dypt sjokkert!"
Jeg er en politisk vinglepetter. Som førstegangsvelger er jeg av den oppfatning at det er hensiktsmessig å orientere seg i politikkens forvirrende labyrint før man legger stemmeseddelen i boksen 14. september. Jeg er hverken miljøverner, fildelingsforkjemper, nynazist, same, pensjonist eller kristen, og står dermed totalt uten noen forhåndsprogrammerte preferanser. I teorien kan jeg havne hvor som helst på fargeskalaen.
I motsetning til mange andre på min alder liker jeg ikke tanken på å velge et alternativ uten å vite hvilke andre alternativ som fins. Den eneste løsningen jeg ser er den mest slitsomme; å sette seg ned, lese alle partiprogrammer, følge med i seriøse medier for å se hva de uavhengige kommentatorene retter sinte pekefingre mot og, ikke minst, ta en Trond-Viggo og "tenke sjæl og mene".
Mest for å ha et system begynte jeg på venstresiden. Om det er en svikt i oppdragelsen på det stadiet hvor jeg vanligvis skulle lært å dele vet jeg ikke, men konseptet med å tilby alle det samme og fordele alt helt likt har aldri tiltalt meg. Jeg innbiller meg også at for å kunne tilby det samme til alle er du nødt til å ha et noe strengt sett med krav, og mennesker vil lett trykkes inn i en A4-boks for å passe inn i det perfekte systemet man får hjelp av den dagen man trenger det. Rødt, SV, Ap: Takk, men nei takk.
Utviklingen fra venstre mot sentrum syntes å gå svært trått - husk, det tar tid å lese gjennom et partiprogram - og jeg var nokså lei allerede etter en kort stund med sosialistisk propaganda. Med et tigersprang var jeg over i andre enden av den sosialt aksepterte skalaen og kastet meg over eplepartiets skriblerier. Ved første gjennomlesing fremstår FrPs partiprogram intelligent, fornuftig, nyskapende og løsningsorientert. Ved andre gjennomlesing med særlig fokus på det som står mellom linjene blir imidlertid dobbeltmoralen i politikken slående.
I de innledende avsnittene som omtaler ideologisk grunnlag og Fremskrittspartiets prinsipper legges det stor vekt på å overbevise leserne om at enkeltmennesket vet best. Staten skal passifiseres og makten fordeles på frittstående, nytenkende og geniale enkeltpersoner som gjør jobben bedre enn staten med sine tilbakestående, konfliktsky og populistiske ledere. Fellesskap nevnes kun i én setning, og da i selskap med ordet "ikke". Liberalismen er den eneste løsningen, og sånn er det med den saken.
Så kommer dobbeltmoralen snikende like under overflaten. I tredje avsnitt i delen "ideologisk grunnlag" finner vi sitatene: "Et liberalt menneskesyn bygger på at alle mennesker er forskjellige og skal vises verdighet. (...) alle mennesker som mottar offentlige tjenester skal få respekt for sine individuelle valg, og ikke umyndiggjøres." Dette er en god formulering, og stemmer godt med min oppfatning av liberalisme. Utsagnet "likebehandling mellom nordmenn og innvandrere er avgjørende for å forebygge konflikter, noe som betyr at særegne ordninger for innvandrere må avvikles" (hentet fra kategorien "Norge og verden") på den annen side signaliserer noe jeg forbinder svært lite med liberalisme og overbevisningen om at alle har rett til å bestemme over eget liv så lenge man er snill og grei med andre.
Etter å ha sendt utsagnene gjennom mitt dekodingssystem og integrert det jeg husker fra FrPs snikislamiseringsdebatt og andre debatter FrP har ledet i mediene, sitter jeg med en urovekkende oppfatning: Man er fri til å gjøre som man vil, så lenge det man vil stemmer overens med FrPs mening om hva som hører hjemme i Norge. Maktpersonene skal gjøre lite, men trekke i avgjørende tråder slik at samfunnet Norge stemmer overens med deres drømmeverden. Samfunnet Norge skal gjøres om til en effektivisert bedrift hvor de som ikke yter enten sparkes bak eller ut. Og Siv Jensen, den mest mediekåte norske politikeren jeg kan komme på i farten, den som skriker høyest om at hun vil (og dette er et av de mer tydelige barnehage-vil jeg noen gang har hørt i den voksne verdenen) ha den største spaden, er FrPs statsministerkandidat. Hun er også en av de dyktigste til å artikulere ordene "sosialister i Norge er maktkåte" på flest mulig måter. Tør jeg nevne denne berømte dobbeltmoralen igjen?
Det er imidlertid ikke FrP og Siv Jensen som person som forskrekker meg. Det som virkelig er skremmende er at dette blonde kvinnemennesket med sideskillen og isblå øyne som stirrer mot meg fra TV-skjermer, nettaviser og avisforsider, dette kvinnemennesket har hver fjerde nordmann i ryggen. Hver fjerde person jeg møter på gata - kanskje fler, siden Akershus og Østlandet generelt er blåsoner - ønsker seg Siv Jensen som kongen på haugen.
Jeg er dypt sjokkert.
I motsetning til mange andre på min alder liker jeg ikke tanken på å velge et alternativ uten å vite hvilke andre alternativ som fins. Den eneste løsningen jeg ser er den mest slitsomme; å sette seg ned, lese alle partiprogrammer, følge med i seriøse medier for å se hva de uavhengige kommentatorene retter sinte pekefingre mot og, ikke minst, ta en Trond-Viggo og "tenke sjæl og mene".
Mest for å ha et system begynte jeg på venstresiden. Om det er en svikt i oppdragelsen på det stadiet hvor jeg vanligvis skulle lært å dele vet jeg ikke, men konseptet med å tilby alle det samme og fordele alt helt likt har aldri tiltalt meg. Jeg innbiller meg også at for å kunne tilby det samme til alle er du nødt til å ha et noe strengt sett med krav, og mennesker vil lett trykkes inn i en A4-boks for å passe inn i det perfekte systemet man får hjelp av den dagen man trenger det. Rødt, SV, Ap: Takk, men nei takk.
Utviklingen fra venstre mot sentrum syntes å gå svært trått - husk, det tar tid å lese gjennom et partiprogram - og jeg var nokså lei allerede etter en kort stund med sosialistisk propaganda. Med et tigersprang var jeg over i andre enden av den sosialt aksepterte skalaen og kastet meg over eplepartiets skriblerier. Ved første gjennomlesing fremstår FrPs partiprogram intelligent, fornuftig, nyskapende og løsningsorientert. Ved andre gjennomlesing med særlig fokus på det som står mellom linjene blir imidlertid dobbeltmoralen i politikken slående.
I de innledende avsnittene som omtaler ideologisk grunnlag og Fremskrittspartiets prinsipper legges det stor vekt på å overbevise leserne om at enkeltmennesket vet best. Staten skal passifiseres og makten fordeles på frittstående, nytenkende og geniale enkeltpersoner som gjør jobben bedre enn staten med sine tilbakestående, konfliktsky og populistiske ledere. Fellesskap nevnes kun i én setning, og da i selskap med ordet "ikke". Liberalismen er den eneste løsningen, og sånn er det med den saken.
Så kommer dobbeltmoralen snikende like under overflaten. I tredje avsnitt i delen "ideologisk grunnlag" finner vi sitatene: "Et liberalt menneskesyn bygger på at alle mennesker er forskjellige og skal vises verdighet. (...) alle mennesker som mottar offentlige tjenester skal få respekt for sine individuelle valg, og ikke umyndiggjøres." Dette er en god formulering, og stemmer godt med min oppfatning av liberalisme. Utsagnet "likebehandling mellom nordmenn og innvandrere er avgjørende for å forebygge konflikter, noe som betyr at særegne ordninger for innvandrere må avvikles" (hentet fra kategorien "Norge og verden") på den annen side signaliserer noe jeg forbinder svært lite med liberalisme og overbevisningen om at alle har rett til å bestemme over eget liv så lenge man er snill og grei med andre.
Etter å ha sendt utsagnene gjennom mitt dekodingssystem og integrert det jeg husker fra FrPs snikislamiseringsdebatt og andre debatter FrP har ledet i mediene, sitter jeg med en urovekkende oppfatning: Man er fri til å gjøre som man vil, så lenge det man vil stemmer overens med FrPs mening om hva som hører hjemme i Norge. Maktpersonene skal gjøre lite, men trekke i avgjørende tråder slik at samfunnet Norge stemmer overens med deres drømmeverden. Samfunnet Norge skal gjøres om til en effektivisert bedrift hvor de som ikke yter enten sparkes bak eller ut. Og Siv Jensen, den mest mediekåte norske politikeren jeg kan komme på i farten, den som skriker høyest om at hun vil (og dette er et av de mer tydelige barnehage-vil jeg noen gang har hørt i den voksne verdenen) ha den største spaden, er FrPs statsministerkandidat. Hun er også en av de dyktigste til å artikulere ordene "sosialister i Norge er maktkåte" på flest mulig måter. Tør jeg nevne denne berømte dobbeltmoralen igjen?
Det er imidlertid ikke FrP og Siv Jensen som person som forskrekker meg. Det som virkelig er skremmende er at dette blonde kvinnemennesket med sideskillen og isblå øyne som stirrer mot meg fra TV-skjermer, nettaviser og avisforsider, dette kvinnemennesket har hver fjerde nordmann i ryggen. Hver fjerde person jeg møter på gata - kanskje fler, siden Akershus og Østlandet generelt er blåsoner - ønsker seg Siv Jensen som kongen på haugen.
Jeg er dypt sjokkert.
FrP og negerhat
En undersøkelse utført for minoritetsavisen "Utrop" viser at FrP, med 10 % oppslutning, er det tredje største partiet blant innvandrere - etter Ap på 38 % og det store norske VIP (Vetikkepartiet) på 31 %.
"Det er som Jawad sa; det er flest negere som hater negere."
- Min venninne
"Det er som Jawad sa; det er flest negere som hater negere."
- Min venninne
Abonner på:
Innlegg (Atom)
