Fyllesjuke uten fyll

Som nevnt tidligere; jeg har aldri røyket en sigarett i hele mitt liv. Likevel sitter jeg nå og hoster. Ikke sånne vanlige småhost, neida. Dype "jeg-har-drukket-en-helflaske-whiskey og-røyka-min-egen-høyde-i-sigaretter-hver-dag-de-siste-ni-åra"-host med påfølgende SLIMBALLER. Ekkelt!

Jeg vurderer en aldri så liten fyll i helga, men er litt på tvilern. Jeg har ikke vært på en snurr på to uker og merker jeg lengter etter å smile tåpelige smil, snakke uten å tenke, snuble litt på flatt gulv og kanskje få nærkontakt med en dørkarm eller to. Lite er så sjarmerende som å skulle gå ut en dør, krasje i den ene dørkarmen, rygge et par skritt mens du gnir henda i panna og sier "haha, jeg tror jeg går over på vann og brus resten av kvelden!" og så krasje i den andre dørkarmen når du prøver lykken igjen. Det er da man leter etter dette berømte hullet i bakken - eller finner toalettet så fort som mulig fordi man ler så man holder på å tisse på seg.

På den annen side har jeg jo følt meg mer eller mindre konstant fyllesjuk de siste to-tre dagene - eller, den siste uka faktisk. Sår hals, hodepine, svimmel, uggen, sliten og en generell følelse av at kroppen strever med å bli kvitt no skikkelig sta giftstoffer.

Fyllesjuke uten fyll? FAIL.