mandag 7. september 2009

Frykt og forakt.

Jeg frykter og forakter mennesket. De jeg frykter forsøker jeg å forakte, mens de jeg forakter er de jeg ikke ønsker å frykte.

3 kommentarer:

  1. Helt enig. Særlig i den siste. Å få noen til å frykte deg er makt!

    SvarSlett
  2. Mhm. Jeg liker ikke helt at jeg stort sett enten frykter eller forakter mennesker; jeg liker jo å tenke på meg selv som en elskelig sjel som er positiv og glad i mennesker! Det er slående hvor ofte den ene eller den andre f-en slår inn altså. Må jobbe med den saken der gitt. Men mennesker er jo enten skumle eller ekle! Sukk.

    SvarSlett
  3. Særlig skumle (når de står rett bak deg)

    SvarSlett