Filosofi om fremtidsræl

Jeg tror noe av det vanskeligste med å velge studier er at du velger en framtid. Og problemet er ikke hva man velger, men hva man velger bort.

Ta meg som et eksempel. Jeg er midt oppi det store valget og aner ikke om jeg vil studere foto eller osteopati eller tysk eller journalistikk eller italiensk eller fransk eller equiterapi eller mediastudier med tysk eller psykologi eller pedagogikk eller illustrasjon eller ... ja, you catch my drift.

Problemet er vel at hvis jeg velger equiterapi (kiropraktikk, massasje og akupunktur på hest) kommer jeg til å få jobbe med hest, noe jeg syns er givende, men savne skriving og whining over håpløse layouter. Velger jeg mediefag kommer jeg sikkert til å ønske at jeg jobbet mer med dyr. Velger jeg pedagogikk mtp. lektorutdanning kommer jeg til å savne å utvikle egne evner innen faget, slik man får gjort hvis man tilhører et fagmiljø hvor man hele tiden utfordres av jevngode/bedre fagpersoner.

Om jeg velger språk kommer jeg til å gi avkall på alt annet og bli språknerd deluxe, kjenner jeg meg selv rett. Gikk i fistel her om dagen da jeg oppdaget det tyske ordet "gestalt" (jeg elsker elsker elsker betydningen! Enkelt sagt betyr ordet "gestalt" en helhet som består av mange detaljer, men hvor helheten er større, bedre og mer fullkommen enn summen av alle del-helhetene. Tipper Gert Nygårdshaug kjenner til begrepet og var sterkt inspirert da han utformet enkelte av setningene på språket de innfødte regnskogindianerne snakker i "Himmelblomsttreet"), og jeg forelsker meg stadig i nye ord og uttrykk på alle språk. Visste du at på den tiden da folk her i nord snakket norrønt hadde en helt annen oppfatning av verbet "å drømme" enn vi har i det moderne Norge? De mente at mennesker ikke drømte; det var drømmen som drømte til deg, eller for deg, eller ... kall det hva du vil.

Men det største problemet mitt er vel at jeg har altfor lett for å spore av ...