Bildekommentarer på facebook er virkelig stedet for privat kommunikasjon av dette slaget. Åh, for noen naive fjortiser ...
"Jeg syns skikkelig synd på deg lissom, hvis du tror jeg ikke bryr meg er det helt feil, vil ikke såre deg bebii <3"
tirsdag 8. september 2009
mandag 7. september 2009
Frykt og forakt.
Jeg frykter og forakter mennesket. De jeg frykter forsøker jeg å forakte, mens de jeg forakter er de jeg ikke ønsker å frykte.
Lattermilde notater
"Spørsmål fra salen:
Sofie: Stipend 850 kr -> PC.
Ap: Skylder på H, Frp & Venstre.
Sp: +1
Frp: Skylder på Ap.
SV: drar inn privatskoler
Ap: "Frp var aldri for gratis skolebøker." (privatskoler = dyrt)
Frp: Du lyver. Privat skole for alle, ikke bare rikfolk
Venstre: Best mulig offentlig skole, + friskoler. Læremiddelstipend."
... Var det i det hele tatt noen som svarte på spørsmålet om hvorfor hele stipendet på 850 kr ble krevd inn for å låne obligatorisk PC av skolen?
Sofie: Stipend 850 kr -> PC.
Ap: Skylder på H, Frp & Venstre.
Sp: +1
Frp: Skylder på Ap.
SV: drar inn privatskoler
Ap: "Frp var aldri for gratis skolebøker." (privatskoler = dyrt)
Frp: Du lyver. Privat skole for alle, ikke bare rikfolk
Venstre: Best mulig offentlig skole, + friskoler. Læremiddelstipend."
... Var det i det hele tatt noen som svarte på spørsmålet om hvorfor hele stipendet på 850 kr ble krevd inn for å låne obligatorisk PC av skolen?
Notater på kaudervalsk
"Sondre: Legalisering av hasj
V: UngeVenstre kontra Venstre, uenige. Naat svar."
Kan noen hjelpe meg å forstå hva jeg mener her?
V: UngeVenstre kontra Venstre, uenige. Naat svar."
Kan noen hjelpe meg å forstå hva jeg mener her?
Creative schitzo
Som nevnt i et tidligere innlegg; "jeg er en talentløs kreativ sjel. Det gjør ingenting. Jeg har
så stor glede av å se på andres verk. Jeg savner ingenting." Likevel fortsetter jeg å prøve. Delvis fordi jeg må - skole er en smerte i rompa iblant - og delvis fordi jeg syns det er en fin fritidsaktivitet. Kreativitet i ulike former altså.
Jeg hadde gitardille et par uker. Nå har jeg et par ukers pause. Tar det nok snart opp igjen. Når jeg vil. Da skal jeg forsøke å lage egne sanger istedenfor å sitte å lete opp tabs og chords på nettet, slite, ikke få til riktig, ikke få riktig toner og rytme. Mye bedre å lage egen musikk. Mye morsommere. Men jeg orker ikke stresse. Jeg tar det når jeg har lyst.
Jeg er en designkatastrofe. Jeg har masse bra ideer og kan både teknikker og programvare, men jeg er en sucker til å slite med å velge en ide jeg kan videreutvikle. Oftest blir det en halvgod miks av alt sammen, toere og firere året gjennom, kanskje en femmer, og en føkkings treer på kortet til slutt. Herlig. Akkurat nå har jeg faktisk en ålreit ide, men den tok det altfor lang tid å jobbe frem så jeg har misset en delinnlevering og får trekk for det. Er det ikke det ene så er det det andre ...
I dag er det tredje kvelden på tegnekurs. Å melde meg på det tegnekurset må være det lureste jeg har gjort noen gang. Læreren er genial, jeg lærer masse jeg har god bruk for overalt ellers, det er sykelig morsomt og jeg er stygt redd jeg kommer til å bli en sinnsykt god tegner når jeg er ferdig med alle 54 timene.
Min venn (som er noen hakk dyktigere til å designe enn meg) tipset meg om Smashing Magazine (jeg mistenker at han var lei av å høre på klagingen min og ville distrahere oppmerksomheten min over på noe annet ...). Genial side for å sose rundt og bli inspirert når man står fast med noe kreativt - noe jeg ofte gjør, huh. Flott side å titte på vakre bilder osv også, for all del.
Min bestevenninne tipset meg om Booooooom. En annen kreativ idelokeside av noe slag. Ikke spesielt godt kjent med den, men jeg tror den er bra. Hun liker den i hvert fall godt.
Og Fuel Your Creativity fant jeg helt selv, faktisk! *stolt*
I tillegg liker jeg godt å lese på Science Daily når jeg kjører meg fast i noe. Det er noe med den tørre vitenskapen som fascinerer meg. Spesielt er jeg glad i kategoriene om AD HD, autisme, illegale rusmidler, sosiale ferdigheter og språk.
... OK, I gotta get back to work.
(Jeg har egentlig usaklig lyst på en pils, men siden jeg er på skolen burde jeg klare meg med kaffe.)
så stor glede av å se på andres verk. Jeg savner ingenting." Likevel fortsetter jeg å prøve. Delvis fordi jeg må - skole er en smerte i rompa iblant - og delvis fordi jeg syns det er en fin fritidsaktivitet. Kreativitet i ulike former altså.
Jeg hadde gitardille et par uker. Nå har jeg et par ukers pause. Tar det nok snart opp igjen. Når jeg vil. Da skal jeg forsøke å lage egne sanger istedenfor å sitte å lete opp tabs og chords på nettet, slite, ikke få til riktig, ikke få riktig toner og rytme. Mye bedre å lage egen musikk. Mye morsommere. Men jeg orker ikke stresse. Jeg tar det når jeg har lyst.
Jeg er en designkatastrofe. Jeg har masse bra ideer og kan både teknikker og programvare, men jeg er en sucker til å slite med å velge en ide jeg kan videreutvikle. Oftest blir det en halvgod miks av alt sammen, toere og firere året gjennom, kanskje en femmer, og en føkkings treer på kortet til slutt. Herlig. Akkurat nå har jeg faktisk en ålreit ide, men den tok det altfor lang tid å jobbe frem så jeg har misset en delinnlevering og får trekk for det. Er det ikke det ene så er det det andre ...
I dag er det tredje kvelden på tegnekurs. Å melde meg på det tegnekurset må være det lureste jeg har gjort noen gang. Læreren er genial, jeg lærer masse jeg har god bruk for overalt ellers, det er sykelig morsomt og jeg er stygt redd jeg kommer til å bli en sinnsykt god tegner når jeg er ferdig med alle 54 timene.
Min venn (som er noen hakk dyktigere til å designe enn meg) tipset meg om Smashing Magazine (jeg mistenker at han var lei av å høre på klagingen min og ville distrahere oppmerksomheten min over på noe annet ...). Genial side for å sose rundt og bli inspirert når man står fast med noe kreativt - noe jeg ofte gjør, huh. Flott side å titte på vakre bilder osv også, for all del.
Min bestevenninne tipset meg om Booooooom. En annen kreativ idelokeside av noe slag. Ikke spesielt godt kjent med den, men jeg tror den er bra. Hun liker den i hvert fall godt.
Og Fuel Your Creativity fant jeg helt selv, faktisk! *stolt*
I tillegg liker jeg godt å lese på Science Daily når jeg kjører meg fast i noe. Det er noe med den tørre vitenskapen som fascinerer meg. Spesielt er jeg glad i kategoriene om AD HD, autisme, illegale rusmidler, sosiale ferdigheter og språk.
... OK, I gotta get back to work.
(Jeg har egentlig usaklig lyst på en pils, men siden jeg er på skolen burde jeg klare meg med kaffe.)
onsdag 2. september 2009
Dagens alvorsprat: "Jeg er dypt sjokkert!"
Jeg er en politisk vinglepetter. Som førstegangsvelger er jeg av den oppfatning at det er hensiktsmessig å orientere seg i politikkens forvirrende labyrint før man legger stemmeseddelen i boksen 14. september. Jeg er hverken miljøverner, fildelingsforkjemper, nynazist, same, pensjonist eller kristen, og står dermed totalt uten noen forhåndsprogrammerte preferanser. I teorien kan jeg havne hvor som helst på fargeskalaen.
I motsetning til mange andre på min alder liker jeg ikke tanken på å velge et alternativ uten å vite hvilke andre alternativ som fins. Den eneste løsningen jeg ser er den mest slitsomme; å sette seg ned, lese alle partiprogrammer, følge med i seriøse medier for å se hva de uavhengige kommentatorene retter sinte pekefingre mot og, ikke minst, ta en Trond-Viggo og "tenke sjæl og mene".
Mest for å ha et system begynte jeg på venstresiden. Om det er en svikt i oppdragelsen på det stadiet hvor jeg vanligvis skulle lært å dele vet jeg ikke, men konseptet med å tilby alle det samme og fordele alt helt likt har aldri tiltalt meg. Jeg innbiller meg også at for å kunne tilby det samme til alle er du nødt til å ha et noe strengt sett med krav, og mennesker vil lett trykkes inn i en A4-boks for å passe inn i det perfekte systemet man får hjelp av den dagen man trenger det. Rødt, SV, Ap: Takk, men nei takk.
Utviklingen fra venstre mot sentrum syntes å gå svært trått - husk, det tar tid å lese gjennom et partiprogram - og jeg var nokså lei allerede etter en kort stund med sosialistisk propaganda. Med et tigersprang var jeg over i andre enden av den sosialt aksepterte skalaen og kastet meg over eplepartiets skriblerier. Ved første gjennomlesing fremstår FrPs partiprogram intelligent, fornuftig, nyskapende og løsningsorientert. Ved andre gjennomlesing med særlig fokus på det som står mellom linjene blir imidlertid dobbeltmoralen i politikken slående.
I de innledende avsnittene som omtaler ideologisk grunnlag og Fremskrittspartiets prinsipper legges det stor vekt på å overbevise leserne om at enkeltmennesket vet best. Staten skal passifiseres og makten fordeles på frittstående, nytenkende og geniale enkeltpersoner som gjør jobben bedre enn staten med sine tilbakestående, konfliktsky og populistiske ledere. Fellesskap nevnes kun i én setning, og da i selskap med ordet "ikke". Liberalismen er den eneste løsningen, og sånn er det med den saken.
Så kommer dobbeltmoralen snikende like under overflaten. I tredje avsnitt i delen "ideologisk grunnlag" finner vi sitatene: "Et liberalt menneskesyn bygger på at alle mennesker er forskjellige og skal vises verdighet. (...) alle mennesker som mottar offentlige tjenester skal få respekt for sine individuelle valg, og ikke umyndiggjøres." Dette er en god formulering, og stemmer godt med min oppfatning av liberalisme. Utsagnet "likebehandling mellom nordmenn og innvandrere er avgjørende for å forebygge konflikter, noe som betyr at særegne ordninger for innvandrere må avvikles" (hentet fra kategorien "Norge og verden") på den annen side signaliserer noe jeg forbinder svært lite med liberalisme og overbevisningen om at alle har rett til å bestemme over eget liv så lenge man er snill og grei med andre.
Etter å ha sendt utsagnene gjennom mitt dekodingssystem og integrert det jeg husker fra FrPs snikislamiseringsdebatt og andre debatter FrP har ledet i mediene, sitter jeg med en urovekkende oppfatning: Man er fri til å gjøre som man vil, så lenge det man vil stemmer overens med FrPs mening om hva som hører hjemme i Norge. Maktpersonene skal gjøre lite, men trekke i avgjørende tråder slik at samfunnet Norge stemmer overens med deres drømmeverden. Samfunnet Norge skal gjøres om til en effektivisert bedrift hvor de som ikke yter enten sparkes bak eller ut. Og Siv Jensen, den mest mediekåte norske politikeren jeg kan komme på i farten, den som skriker høyest om at hun vil (og dette er et av de mer tydelige barnehage-vil jeg noen gang har hørt i den voksne verdenen) ha den største spaden, er FrPs statsministerkandidat. Hun er også en av de dyktigste til å artikulere ordene "sosialister i Norge er maktkåte" på flest mulig måter. Tør jeg nevne denne berømte dobbeltmoralen igjen?
Det er imidlertid ikke FrP og Siv Jensen som person som forskrekker meg. Det som virkelig er skremmende er at dette blonde kvinnemennesket med sideskillen og isblå øyne som stirrer mot meg fra TV-skjermer, nettaviser og avisforsider, dette kvinnemennesket har hver fjerde nordmann i ryggen. Hver fjerde person jeg møter på gata - kanskje fler, siden Akershus og Østlandet generelt er blåsoner - ønsker seg Siv Jensen som kongen på haugen.
Jeg er dypt sjokkert.
I motsetning til mange andre på min alder liker jeg ikke tanken på å velge et alternativ uten å vite hvilke andre alternativ som fins. Den eneste løsningen jeg ser er den mest slitsomme; å sette seg ned, lese alle partiprogrammer, følge med i seriøse medier for å se hva de uavhengige kommentatorene retter sinte pekefingre mot og, ikke minst, ta en Trond-Viggo og "tenke sjæl og mene".
Mest for å ha et system begynte jeg på venstresiden. Om det er en svikt i oppdragelsen på det stadiet hvor jeg vanligvis skulle lært å dele vet jeg ikke, men konseptet med å tilby alle det samme og fordele alt helt likt har aldri tiltalt meg. Jeg innbiller meg også at for å kunne tilby det samme til alle er du nødt til å ha et noe strengt sett med krav, og mennesker vil lett trykkes inn i en A4-boks for å passe inn i det perfekte systemet man får hjelp av den dagen man trenger det. Rødt, SV, Ap: Takk, men nei takk.
Utviklingen fra venstre mot sentrum syntes å gå svært trått - husk, det tar tid å lese gjennom et partiprogram - og jeg var nokså lei allerede etter en kort stund med sosialistisk propaganda. Med et tigersprang var jeg over i andre enden av den sosialt aksepterte skalaen og kastet meg over eplepartiets skriblerier. Ved første gjennomlesing fremstår FrPs partiprogram intelligent, fornuftig, nyskapende og løsningsorientert. Ved andre gjennomlesing med særlig fokus på det som står mellom linjene blir imidlertid dobbeltmoralen i politikken slående.
I de innledende avsnittene som omtaler ideologisk grunnlag og Fremskrittspartiets prinsipper legges det stor vekt på å overbevise leserne om at enkeltmennesket vet best. Staten skal passifiseres og makten fordeles på frittstående, nytenkende og geniale enkeltpersoner som gjør jobben bedre enn staten med sine tilbakestående, konfliktsky og populistiske ledere. Fellesskap nevnes kun i én setning, og da i selskap med ordet "ikke". Liberalismen er den eneste løsningen, og sånn er det med den saken.
Så kommer dobbeltmoralen snikende like under overflaten. I tredje avsnitt i delen "ideologisk grunnlag" finner vi sitatene: "Et liberalt menneskesyn bygger på at alle mennesker er forskjellige og skal vises verdighet. (...) alle mennesker som mottar offentlige tjenester skal få respekt for sine individuelle valg, og ikke umyndiggjøres." Dette er en god formulering, og stemmer godt med min oppfatning av liberalisme. Utsagnet "likebehandling mellom nordmenn og innvandrere er avgjørende for å forebygge konflikter, noe som betyr at særegne ordninger for innvandrere må avvikles" (hentet fra kategorien "Norge og verden") på den annen side signaliserer noe jeg forbinder svært lite med liberalisme og overbevisningen om at alle har rett til å bestemme over eget liv så lenge man er snill og grei med andre.
Etter å ha sendt utsagnene gjennom mitt dekodingssystem og integrert det jeg husker fra FrPs snikislamiseringsdebatt og andre debatter FrP har ledet i mediene, sitter jeg med en urovekkende oppfatning: Man er fri til å gjøre som man vil, så lenge det man vil stemmer overens med FrPs mening om hva som hører hjemme i Norge. Maktpersonene skal gjøre lite, men trekke i avgjørende tråder slik at samfunnet Norge stemmer overens med deres drømmeverden. Samfunnet Norge skal gjøres om til en effektivisert bedrift hvor de som ikke yter enten sparkes bak eller ut. Og Siv Jensen, den mest mediekåte norske politikeren jeg kan komme på i farten, den som skriker høyest om at hun vil (og dette er et av de mer tydelige barnehage-vil jeg noen gang har hørt i den voksne verdenen) ha den største spaden, er FrPs statsministerkandidat. Hun er også en av de dyktigste til å artikulere ordene "sosialister i Norge er maktkåte" på flest mulig måter. Tør jeg nevne denne berømte dobbeltmoralen igjen?
Det er imidlertid ikke FrP og Siv Jensen som person som forskrekker meg. Det som virkelig er skremmende er at dette blonde kvinnemennesket med sideskillen og isblå øyne som stirrer mot meg fra TV-skjermer, nettaviser og avisforsider, dette kvinnemennesket har hver fjerde nordmann i ryggen. Hver fjerde person jeg møter på gata - kanskje fler, siden Akershus og Østlandet generelt er blåsoner - ønsker seg Siv Jensen som kongen på haugen.
Jeg er dypt sjokkert.
FrP og negerhat
En undersøkelse utført for minoritetsavisen "Utrop" viser at FrP, med 10 % oppslutning, er det tredje største partiet blant innvandrere - etter Ap på 38 % og det store norske VIP (Vetikkepartiet) på 31 %.
"Det er som Jawad sa; det er flest negere som hater negere."
- Min venninne
"Det er som Jawad sa; det er flest negere som hater negere."
- Min venninne
Abonner på:
Innlegg (Atom)
