Intelligente tanker over VGs valgomat

"Du, atte, kontantstøtte til utviklingsland, er det sånn atte vi gir penger til dem der nede for å hjelpe dem og sånn? Flott, ja det er bra. Hvis dem får penger der nede så kanskje dem holder seg unna landet vårt og sånn."

Jeg skjønte plutselig hvordan FrP kan være norges nest største parti.

BH og pupper

I en diskusjon om blotting (og ufrivillig puppeblotting for 40 år gamle menn på McDonalds) med mine skolevenninner ble vi to som er mest flatbrystede enige om at det er veldig greit å ha minst mulig pupper å holde styr på.

Meg: "Jeg mener, jeg har møtt menn som har mye større pupper enn meg."

Min venninne: "Det har jeg også, men jeg kjenner *navn på en moderat overvektig mannlig venn av min venninne* da, så det er jo ikke så rart."

Meg: "Fnis."

Venninne: "Men det er veldig greit da. Jeg mener - jeg kan gå uten BH uten at noen merker det og uten at det ser veldig rart ut."

Meg: "Det kan jeg også. Og jeg ser ut som en gutt når jeg har på meg sports-BH."

Venninne: "Haha, jeg også."

En veldig kort stund senere oppdaget jeg at jeg hadde glemt å ta på meg BH under t-skjorta den dagen. Jeg kan i aller høyeste grad gå uten BH uten at NOEN merker det. Haha.

"Værsågod, her har du 850 kr i stipend!"

"De pengene skal dekke nødvendig utstyr og obligatoriske ekskursjoner! Skole skal være gratis for alle vet dere. Stipendet kan dere bruke på det dere vil - etter at dere har betalt for å låne obligatorisk og lovbestemt utstyr av oss såklart. Det er en stor utgiftspost for staten å kjøpe inn bærbare maskiner til alle elever i vgs vet dere. Derfor sender vi en regning på 850 kr når semesteret er i gang. Da har dere ... nullhundrenulltiereognullkommanullnull kroner igjen av stipendsummen til å dekke annet utstyr og turer.

Velkommen tilbake til et spennende år på videregående!"

Dusteopplegg.

Hurra, VG-journalistene kan telle!

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=576641

Når de ikke kan analysere retorikk, prestasjoner, presentasjoner og hva som gjemmer seg i kulissene bak valgflesk og reklamestands, er det godt at de i det minste kan telle! "Såååå mange ord sa Kristin! Sååå mange ord sa Lars. Og såååå mange ganger sa Siv "Afganistan!" Og se så flinke; de har laget klipp-og-lim-bilder av partilogoene med ordene de sa flest ganger!

Er det forresten noen som vet hvem denne Gunvor er som Siv Jensen nevnte åtte ganger i løpet av sin tale?

Dagens alvorsprat: Politikk og sånt

Med valg rett rundt hjørnet er det greit å ha en viss anelse om hva man egentlig mener. Mitt politiske ståsted kan oppsummeres enkelt med ett ord: Ansvar.

Man har ansvar for seg selv og for sitt eget potensiale. Man har ansvar for å gjøre det man kan for at livet skal være kjekt å leve for seg selv, og man skal gjøre det på en slik måte at man drar andre med seg opp fremfor å dytte dem ned mens man klatrer. Kjemping for å nå toppen er ikke min greie; jeg konkurrerer med meg selv fremfor å måle meg mot andre hele tiden, og jeg liker å verdsette andres prestasjoner like mye som jeg liker å gjøre mitt beste og se at om ikke øvelse gjør mester, gir det i hvert fall resultater i form av merkbar fremgang.

Med andre ord: jeg er for et prestasjonsbasert samfunn med ros til de som gjør det bra fremfor sukkerbiter, pisk og mas på de som ikke utnytter potensialet sitt, uten at det innebærer noen glorifisering av de beste. Konseptet med å hjelpe de "svakeste" tror jeg blir en hvilepute og en bjørnetjeneste mer enn noe noen av partene får noe ut av.

Vennligst merk deg at jeg har satt "svakeste" i gåseøyne. Med "svakeste" mener jeg i denne sammenhengen de som kan, men ikke gidder. De som får 3 i snitt, selv om de lett kunne fått til en firer. De som dasser seg gjennom livet fordi de ikke orker å gjøre det lille ekstra som skal til for å videreutvikle ferdigheter, de som går på en smell og gir opp fordi de ikke klarer å skille konstruktiv og nyttig kritikk fra kjeft, eller meningsløs kjeft fra berettiget kjeft for den sakens skyld. De som er fornøyde med et minimum av utdanning, inntekt og innsats. De som er fornøyde med å gå på trygd og ikke gjør noe forsøk på å komme seg ut i arbeidslivet.

Det er selvfølgelig stor forskjell på "svake" og svake personer. Her kommer min andre hjertesak inn i bildet: Ansvar for andre. Noen vet ikke sitt eget beste, noen er for syke til å vite sitt eget beste eller til å kunne gjøre noe med situasjonen. Noen klarer ikke gjøre noe med situasjonen de er i.

Mer spesifikt snakker jeg om barn i ugunstige familieforhold, psykisk syke mennesker eller mennesker med alvorlige rusproblemer (ikke de som tar seg en bønne i ny og ne; jeg snakker om de som går på vesentlig sterkere saker enn som så, og ikke klarer å slutte), gamle mennesker med f.eks. langt fremskreden demens eller andre kroniske sykdommer som reduserer evnen til å tenke og handle. Mennesker som ikke har noen forutsetning for å klare seg selv er det de friskes ansvar å ta vare på, på samme måte som foreldre tar ansvar for egne barn. Trenger de hjelp til å forstå hvordan verden fungerer skal de få hjelp til det. Trenger de hjelp til å spise skal de få det. Trenger de medmennesker skal man stille opp.

Ansvar for kloden vi lever på! Dette temaet er så stort at jeg ikke engang orker å begynne, men jeg kan oppsummere det kort med at jeg håper vi som lever nå klarer å bevare den slik at senere generasjoner har et ålreit sted å leve, og jeg føler at det i stor grad henger sammen med å ta ansvar for andre.

Med disse hovedtrekkene og en generell forakt for inkompetente mennesker og maktmennesker (*host* Siv Jensen *host*) har det vært litt av et puslespill å forsøke å finne noe som passer for meg. Etter mye om og men og menne har jeg utrolig nok landet på Venstre.

"The best argument against democracy is a five minute talk with the average voter."

(Jeg argumenterte forresten mot en hardcore FrP'er på bussen idag. Trakk inn litt fra partiprogrammet deres om bl.a. kollektivtransport, og fikk merkelig nok en ganske taus og tankefull diskusjonspartner istedenfor noen gode motargumenter. Hihi, gøy!)

Passiv røyking

"Den enkleste røykesluttløsningen er å aldri ta den første sigaretten." - Mrs Murdoch

Det har jeg klart å holde foreløpig. Atten år uten en sigarett er ganske impressive, når man tenker over det! Om jeg får den helt store helseeffekten av det er en annen sak. Jeg er nemlig en ivrig passiv røyker.

Jeg tror de fleste jeg omgås er storrøykere. Når jeg er på bar eller sitter ute med venner er det alltid - nesten uten unntak - noen som tar seg en blås eller fem. (Det skal riktignok nevnes at mine tre beste jevnaldrende venner er like flinke som meg til å holde seg unna tobakken.) Jeg eksponeres med andre ord rimelig konstant for sigarettrøyk når jeg er sosial - noe jeg er ganske ofte.

Men! jeg vil mye heller være passiv røyker enn passiv snuser! (Jeg kan skrive under på at det er ganske ekkelt å kysse en snuser.)

NOEN skal på skolen imorgen for første gang siden juni

... og gleder seg faktisk til det.

Denne noen er utrolig trøtt og plager en stakkars trøtt overtidsarbeider. Denne noen lukter fremdeles røyk etter et hyggelig tretimers jomfrubesøk på Kafé Blitz i ettermiddag. Lunsj på huset pga. mangel på veksel, juhu! Jeg får putte litt ekstra mynter i bøssa neste gang tror jeg. Hyggelig sted, i motsetning til hva enkelte later til å tro.

NOEN har utsatt å ringe trafikkstasjonen for å bestille teoriprøve. Latskap? Eh, ja. Giddalaushet? Dessverre. Telefonskrekk? Kanskje et snev ja ... Uansett grunn fortjener jeg en smekk på lanken og et tupp i ræva.

Noen skal på kunstutstilling og deretter på bar på torsdag. Noen innser med ett at hun er en snobb. Bryr hun seg om det? Nei, ikke det dugg! Og så lenge jeg kan snakke om bæsj og fnise tror jeg det er en viss balanse i hjernen min med barnehagefaktorer og voksendamefaktorer - selv om det naturlig nok blir langt mellom ytterpunktene.

Noen bør gå og legge seg nå om hun skal ha sjans til å stå opp og ta bussen kvart over sju i morra. Noen har også drukket opp kveldsteen og tatt melatoninen og hørt på søt musikk og har ikke flere unnskyldninger for å sitte oppe. Ikke har jeg mer å blogge om heller.